el momento de la verdad

borte bra, hjemme best

2012-01-15T19:07:00.001+01:00

begynte nesten å gråte da jeg kom over dette bildet på internett.
det er tatt i 1985. tjuetre år senere, ble det min første leilighet. første etasje.
her tilbrakte jeg det viktigste og beste året i livet mitt så langt.
her har jeg vært nitten år.
her har jeg sovet med klær på, fordi det kun var én ovn som virket, og oslo-vintre er ganske slemme.
her har jeg bodd med min beste venn.
her har jeg gått naken rundt, fordi bestevennen sov hele dagen uansett.
her har jeg gjort det slutt med én kjæreste, og kysset en ny.
her har jeg vært oppe hele natta og sett dårlige filmer og ledd sammen med verdens morsomste venn.
her har jeg løpt inn på rommet til romkameraten min og grått og grått og grått.
her har jeg krangla om oppvasken.
her har jeg vært full og kasta opp i do.
her har jeg vært så inderlig forelska at jeg holdt på å kaste opp.
her har jeg dansa i sofaen.
her har jeg fått mange nye venner.
her har jeg klatra inn vinduet.
her har jeg levd mitt første år som voksen.
her har jeg blitt forelska i oslo.
her har jeg blitt selvstendig.
her har jeg blitt meg.

tenk hvor mange historier denne leiligheten har. tenk hvor mange som har bodd der mellom det bildet ble tatt, og til jeg flytta inn dit. tenk hvor mye som har skjedd på tjuetre år. tenk på alt som har skjedd siden jeg flytta derfra. jeg må dra ned dit en dag og kikke inn vinduet.

du er ikke glemt

2011-09-19T09:45:00.000+02:00

jeg lurer på om jeg noensinne kommer til å lære meg det.
det å omgås andre mennesker.
det å være sammen med andre uten å anstrenge meg.
uten å gå hjem og bare legge meg fordi jeg er så sliten.
sliten av mennesker.
for en utrolig dårlig egenskap.
kanskje jeg er allergisk?

skulle nesten ønske det.
for da hadde det liksom vært greit.
på samme måte som jeg skulle ønske jeg var allergisk mot kokte grønnsaker.
nei, jeg kan desverre ikke gå på besøk - jeg er allergisk.

perfekt.

1001 natt

2011-08-20T20:48:00.001+02:00

har gått med en klump i magen i en uke,
og alt inni meg har bare skreket neineineineinei. hva har du gjort?
jeg har grått som en åpen kran i tre dager.
jeg har angret, angret, angret.

nå begynner angsten å gi slipp.
jeg har blitt komfortabel i mitt eget selskap.
jeg opplever hundre fantastiske ting til dagen.
jeg slapper av helt på ordentlig for første gang siden jegvetikke.
jeg er faktisk ganske stolt.
nå sitter jeg her, da; på andre siden av kloden - helt alene, i en hytte på stranda.
utenfor må jeg passe på så jeg ikke får en kokosnøtt i hodet, og jeg ser et nytt dyr hver eneste dag.
dette livet er rake motsetningen til min hverdag de siste tre årene. hey, de siste tjueto årene, faktisk.
i morgen har jeg ikke en eneste plan for dagen. jeg skal bare sitte utenfor hytta mi, lese lekser og spise papaya.
og vet dere hva?
dette er det beste i hele verden.

å. er vi her alt?

2011-08-11T22:20:00.001+02:00

jeg utsetter alt som jeg egentlig trenger å gjøre med én gang.
jeg er redd for hva som kommer når jeg er ferdig med dem.
jeg har aldri ønsket så sterkt at tiden skal gå sent. helst at den skal stoppe helt opp.

om noen dager tar jeg med enveisbilletten, ryggsekken og motet mitt.
om noen dager kommer jeg til å gråte ustanselig på vei til oslo s, på vei til flyplassen, på vei ut i verden.
hjertet mitt stanser nesten når jeg tenker på at jeg ikke skal få ta på ham. ikke få ligge i armkroken, ikke få stryke i håret. fire måneder er lang tid.

alt annet virker så uvesentlig. jeg vil bare bli her, bare være med deg.

(blir hyggelig å skype, da. du er fin på skype).

sitt ikke der og syns synd på deg selv

2011-08-01T02:00:00.001+02:00

jeg takler ikke følelsen av usikkerhet.
at min fremtid avhenger hundre prosent på noen andre.
at jeg tror at jeg har full kontroll - men egentlig har jeg ingenting jeg skulle ha sagt.

noen ganger tenker jeg at det beste hadde vært å bare kutte kontakt med alle andre.
bo i en hule.
kun være avhengig av en selv.

jeg er livredd for å tape.

å komme hjem

2011-07-26T13:28:00.000+02:00

det er noe spesielt med å være fra et lite sted.
du vil alltid ha noe som ikke by-folk har.
noen blir igjen i hjembygda, mens andre reiser ut, og vender sjeldent tilbake.
som meg.

når en kommer hjem på besøk, er alt det samme.
bortsett fra at han som du syns var kjekkest på hele ungdomsskolen
er blitt tjukk og tobarnsfar.
på butikken treffer du igjen han som du vet alltid har vært forelska i deg, uten å si det.
du ser på øynene og overraskelsen i ansiktet at han fortsatt syns du er den fineste på denne jord.
du smiler ditt fineste smil og er dritglad for å se ham.
selvfølelsen skyter i været.

en merker at mange ser på deg som en by-jente.
og by-jenter tror de er så mye bedre enn bygde-jenter.
derfor liker vi dem ikke.

som oftest hater jeg å være fra bygda.
men når noe vondt skjer, er det det aller beste på jord.
jeg er glad for at jeg har så mange venner som jeg har kjent hele livet.
jeg er så glad for at jeg har en så stor og allsidig familie.
jeg er så glad for at jeg kommer fra det tryggeste stedet på jord.

akkurat nå tror jeg hele landet kjenner på den følelsen. bygde-følelsen.
følelsen av å være del av et helt spesielt, lite samfunn - og alle sørger når noe vondt skjer.
alle forstår, alle kjenner det samme som deg.

vårt lille land.

the end of an era

2011-07-08T16:56:00.000+02:00

i dag sa jeg farvel til min aller beste venn.
gråtkvalt.
jeg trodde hun ikke ville forstå
at hun kom til å tro det var som alle andre dager
vi sier jo hadet hver dag.
men hun forstod.

før jeg gikk, puttet hun en bitteliten svart stein i lomma mi og sa;
denne må du ta med deg hjem, miriam.
og smilte.

noe som har vært livet mitt i to år,
er nå over.
jeg har aldri kjent så mange forskjellige følelser på én gang før.

nå er det blanke ark.

miriam og de viktige tingene

2011-05-19T19:34:00.001+02:00

jeg holder oppe fasaden
jeg trekker pusten dypt, og spiller tapper.
smiler og sier at det kommer til å gå fint.

egentlig føles det ut som at hjertet mitt kommer til å eksplodere av frykt.
egentlig har jeg lyst til å bare gjøre det som føles trygt. kjent. ufarlig.

når jeg ligger våken og myser på det krøllete bakhodet ditt i mørket om kvelden,
kommer frykten. angsten.
tanken på at jeg ikke skal kunne være i nærheten av huden din, lukten din, varmen din, får meg til å ville kaste opp.
da vil jeg ikke se verden mer. driter i verden.
da betyr det ikke noe å skulle oppleve ting før det er for sent. har opplevd nok.
da har jeg ikke noe behov for å bli kjent med nye mennesker. hater alle uansett.

jeg er livredd.

i staden växer inga blommor

2011-04-17T18:16:00.000+02:00

siden sist har jeg:
blitt retta på av en treåring, hatt lungebetennelse, lest om fire nye seriemordere(elsker seriemordere), blitt usikker på fremtiden, sagt "sees i india!", spist mange mr.freeze, blitt hekta på mad men - og vil begynne å røyke tjue til dagen, ikke drukket et eneste glass rødvin(!), nesten sletta meg fra facebook, sett hairspray to ganger på én dag(det var i dag), hoppet av glede da jeg så hvitveis og hestehov langs veien og innsett at jeg virkelig elsker oslo.

girl with kaleidoscope eyes

2011-04-04T23:05:00.003+02:00

jeg tror jeg av og til glemmer helt bort å eksistere.
det er lenge siden jeg har gjort noe som virkelig har fått meg til å føle meg levende.
som å ligge i gresset og bare kjenne hvordan gresset kiler og klør på huden.
som å le så en gråter.
som å oppleve helt nye steder - om så bare et nytt område i nabolaget - og bare utforske.
som å møte nye mennesker, og føle at de virkelig syns du er interessant.

det verste er jo at jeg kun kan skylde på meg selv.
det er bare så skrekkelig vanskelig å føle seg levende når verden rundt er i dvale, og bare venter på varmt vær og utepils.
snart.

mrs. lonely

2011-03-24T22:36:00.000+01:00

kanskje det er fordi jeg ikke har sett ham på snart to uker, men når jeg ser bilder av kjæresten fra usa, blir jeg helt målløs over hvor fin han er. har gjort et rimelig bra kupp der, ass.

selv med caps. og jeg hater caps.

kom hjem kom hjem kom hjem!

elsker photo booth-blogger, forresten

2011-03-23T23:15:00.002+01:00

okei. vet du hva det verste jeg vet er?
plastfolie.
det er den mest dustete oppfinnelsen noensinne.
enten så får jeg for mye - så jeg ender opp med å femten lag med plast, eller så får jeg akkurat litt for lite.
og alltid skal det tuste seg, og klistre seg sammen til en eneste stor klump -
og jeg ender opp med å kaste det i gulvet og hate livet mitt.

se nå for deg at jeg skal surre dette rundt hele armen, to ganger til dagen, i fire dager. og siden jeg er alene hjemme, har jeg ingen til å hjelpe meg.
manøvrere plastfolie med én arm, rundt den andre armen.
til nå har jeg prøvd å gjøre det sittende, stående og liggende på gulvet. ingenting har funka, og plasten er helt krøllete, og sikkert ikke det minste sanitær. faen, at en så liten ting kan få en til å bli så sint, ass.

skal prise meg lykkelig når disse dagene er over. one down, three to go. (og da kommer jo såklart min bedre halvdel hjem fra usa. akkurat for sent til å være til noe nytte. typisk min flaks).

best fwends, vettu

2011-03-14T02:04:00.000+01:00

dette minner meg om den morsomste konserten jeg noensinne har vært med på
det minner meg om å ta på huden din for første gang
det minner meg om å kjenne varmen din gjennom klærne dine
det minner meg om å ikke ha plass til noe annet i tankene
det minner meg om at ting som virker galt, bare er rett rett rett
det minner meg om å være så forelska at hjertet nesten stopper opp
og å miste pusten ved tanken på at du - verdens aller fineste, kjenner det på akkurat samme måte

snart tre år siden, men om jeg lukker øynene - kjenner jeg nøyaktig det jeg kjente den dagen.
om jeg kunne, ville jeg ha tilbrakt hvert sekund med deg. du er så fin. du er så altoppslukende.
én dag uten deg, og jeg begynner å angre sårt på at jeg skal ut i verden. fuck verden, liksom. jeg savner deg. kom hjem.

these are a few of my favorite things pt.IV

2011-03-12T17:17:00.000+01:00

jeg drømmer titt og stadig om at hun fortsatt er her.
det er kanskje ikke et menneske jeg drømmer mer om enn henne.
senest i natt drømte jeg at jeg tenkte at jeg måtte besøke henne med én gang,
men ting fortsatte å komme i veien.
så jeg fikk aldri gjort det.

i dag fant jeg igjen et par votter jeg fikk av mamma sist jeg var hjemme.
et par votter som jeg trodde var borte for alltid
sånn som henne.

et par votter som hun strikket til barnebarnet sitt som var oftere hos henne enn hos vennene sine.
til barnebarnet som hun delte dream-is med, og som hun så på poirot med, som alltid satte seg på fanget hennes og kosa i krøllene og strøyk på den myke huden i ansiktet hennes. selv når hun var seksten år, og altfor tung.

farmoren min har vært det mennesket jeg har sett mest opp til i livet mitt. jeg håper at jeg én gang kan bli akkurat en sånn farmor. og strikke akkurat like fine votter, som kan få barnebarnet mitt til å få en kjempeklump i halsen når hun tar dem på seg - samtidig som hun ikke klarer å slutte å smile.

herregud, så himla fint.

give me money, i am pretty

2011-03-06T14:22:00.001+01:00

det har gått opp for meg at jeg ikke er smart lengre.
jeg har ingenting å tilføye i en samtale.
jeg har absolutt ingenting å komme med.

jeg trenger å komme meg ut av hverdagen.
trenger å omgås mennesker jeg ikke gruer meg til å møte hver dag.
trenger å slutte å være så jævla snill,
og å bry meg om hva dumme mennesker syns om meg.

jeg blir dum av hverdagen.
jeg blir lat av hverdagen.
dum og lat, det er meg.

jeg trenger å føle at jeg gjør noe.
utgjør en forskjell i noens liv.
yte mitt beste.

jeg vet bare ikke hvor jeg skal begynne.

se deg aldri tilbake

2011-03-01T20:41:00.000+01:00

jeg lukter av blekk og blod.
og jeg er så jævlig fornøyd.
endelig.

kanskje dere skal få se den når den er ferdig.
men ikke enda.
selv om den er fantastisk allerede.

hadde hoppet av glede, hadde det ikke svidd så jævla mye.

forever 21

2011-03-01T15:54:00.000+01:00

jeg har begynt å innse at jeg er gammel.
ikke gammel i den forstand,
men for gammel.
for gammel til så mye som jeg egentlig burde ha gjort for lenge siden.
for gammel til å leve et vilt og bekymringsfritt liv.
for gammel til å ikke gjøre noe som helst, sånn som jeg gjør nå.

i dag fyller jeg tjueto. skumleste bursdagen noensinne.
i dag fyller jeg tjueto, og skal forevige min evige ungdommelige dumskap.

si farvel til en helt naken venstrearm. for alltid.

what lies ahead

2011-02-16T22:13:00.000+01:00

i dag hater jeg deg, oslo.
vil aldri se deg igjen.

men ikke ta det så tungt
vi vet jo at jeg aldri er langsint.
vi vil alltid være venner.

i dag vil jeg bare sitte inne under teppet
og gå gjennom alle bilder som finnes på internett
bilder av andre steder.
steder der alle er like avslappet.
steder der en har tid til å være alene.
tid til å være sammen.
tid til det som betyr noe.

179 dager til jeg tar med meg énveisbilletten min til flyplassen.

179 dager til alt er ukjent, nytt og spennende.

179 dager til fremtiden begynner.

on the hilltops at night

2011-02-09T10:38:00.001+01:00

før var jeg så utrolig flink til å høre på ny musikk.
det var en av mine store lidenskaper.

nå, derimot, hører jeg kun på musikk for å mimre
for å drukne meg i nostalgi.

jeg har en spilleliste som spilles omigjen og omigjen
full av minner
full av dager som en gang var
full av utvaska kjærlighetssorg
full av savn som er glemt
full av sanger som av ulike årsaker kan få meg til å både le og gråte.
jeg tvinger meg selv til å føle.

værsågod.

så lenge skuta kan gå

2011-02-09T00:50:00.000+01:00

jeg har aldri opplevd noe mer tilfredstillende enn å bestille énveisbillett til andre siden av verden.

ikke kom her og fortell meg at penger ikke kan kjøpe lykke.

kommer tid, kommer råd

2011-02-08T20:50:00.000+01:00

fødselsdag rett rundt hjørnet.
alt jeg egentlig ønsker meg
er penger
og at alt skal bli slik det én gang var.
at alt skal ordne seg.
at jeg ikke trenger å bekymre meg.

sveve over byen

2011-01-31T21:26:00.000+01:00

aldri i mitt liv følt at jeg har så lite kontroll over hva som skjer. hva som kommer til å skje.
absolutt ingeting av betydning er i mine hender.

vil stoppe tiden, og unngå det uungåelige.

man borde inte sova

2011-01-19T00:49:00.000+01:00

i dag var jeg to millimeter fra å bestille en billett til kina.
bare til meg.
jeg har jo pengene. akkurat nå. kanskje ikke i morgen, eller om to uker. men akkurat nå har jeg.

men så kom pliktfølelsen krypende. den jævla pliktfølelsen.
er ikke en gang sikker på hvem jeg føler plikt ovenfor.
det er jo ikke som om noens verden hadde rast sammen om jeg reise bort en uke eller to.
kanskje det er ønsket om at noens verden hadde rast sammen som holder meg igjen?

hvis jeg plutselig fordufter en dag, er jeg nok å finne i kina.

alt du tenker er feil

2011-01-10T19:37:00.001+01:00

å aldri tenke på fortiden
bare på hvordan nåtiden hadde sett ut med en annen fortid.
eller fremtid.

at det minste lille støvkornet
eller fisen.
kan forandre alt.

ødelegge alt.

hater nyttårsforsett

2011-01-07T20:46:00.001+01:00

men jeg har jammen meg tenkt å begynne året med dem allikevel:
jeg er lettkledd, har brukt alle pengene mine på rødvin og blomster.

har tenkt til å tilbringe kvelden dansende, sammen med vakre venninner.

faen, jeg elsker fredager.

innpust, utpust

2011-01-03T20:42:00.001+01:00

jeg vet ikke hvorfor jeg legger ut dette.
jeg har aldri utlevert meg selv på denne måten.
aldri følt meg så naken.
dette er meg. jeg puster.

fa-fa-fa

2011-01-01T11:34:00.000+01:00

jeg har store planer for det kommende året.
jeg skal være så jævla høy på pæra
og du skal få bli kvalm av selvtilliten min

skal danse til fransk elektronika både natt og dag
drikke altfor mye rødvin
angst angst angst

jeg skal slutte å være hyggelig med folk som gjør at jeg bare vil løpe hjem og gråte
jeg skal bare være med folk som får frem det verste/beste i meg
og som gjør meg berusende lykkelig

fear of the known

2010-12-31T14:59:00.000+01:00

jeg befinner meg på et sted som burde være det som føles mest som hjemme.
der jeg føler meg trygg.
der jeg kan reise for at alt skal bli bra.
men i stedet går jeg rundt som i en transe.
en helt absurd følelse av at jeg ikke burde befinne meg her.
vil ikke gå ut.
vil ikke treffe noen.
livredd for å føle at jeg hører til.

og en gjennomtrengende følelse av at jeg burde dra tilbake til tryggheten av mitt eget hjem.

as always, she was late.

2010-12-29T20:01:00.000+01:00

på en øy i middelhavet
en stormfull julenatt
av en katolsk, irsk dame

fikk jeg det mest fantastiske komplimentet jeg noensinne har fått.

hun ble overrasket da jeg sa at jeg ikke var religiøs, for hun hadde tenkt- etter å ha vært rundt meg i tre dager, at jeg hadde en veldig spirituell aura. at det var noe ved meg. at auraen min var fantastisk.
og det at hun fikk vite at jeg ikke var religiøs, som henne - gjorde at hun mente det var et enda større kompliment.

jeg har aldri tenkt over auraen min. jeg var ikke klar over at jeg gir ut en aura en gang, før akkurat dét øyeblikket. men jeg visste akkurat da hva det er som gjør det;
jeg er tilfreds.
jeg er så jævla tilfreds som jeg aldri før har vært i mitt liv.
jeg er på rett vei.

skal jeg fortelle noe veldig fint?

2010-12-10T19:12:00.000+01:00

jeg tror jeg er i ferd med å bli i stand til å skaffe meg nye venner på egenhånd.
i løpet av de neste fire dagene, skal jeg møte hele to potensielt nye bekjentskaper. eller, den éne er litt gammel - men fortsatt ny, mens den andre er helt splitter ny, og er fortsatt inni forseilingen.

og det beste av alt; jeg skal gjøre det helt alene. ingen jeg kjenner skal være der og få meg til å føle meg trygg og morsom. jeg står på egne ben på ordentlig denne gangen.

ønsk meg lykke til.

time will tell

2010-12-06T19:13:00.001+01:00

nå som jeg trodde at jeg hadde orden på alt, og at fremtiden var ferdig planlagt - popper det nye idéer inn i hodet mitt. idéer som gjerne frister mer enn de som allerede var der, og som har vært i underbevisstheten min så lenge, og som har fått lov til å vokse så lenge, at jeg ikke kan undertrykke dem mere.

jeg skal gjøre det jeg vil, uten å tenke på hva andre forventer av meg. det er jo meg som skal leve dette livet - ikke de rundt meg.
om det så skal ta det som er igjen av mine unge år; jeg skal gjøre det jeg selv vil.

la den rette komme inn

2010-12-04T18:15:00.000+01:00

én gang i livet mitt skal jeg ta en matchende tatovering sammen med noen jeg ikke kjenner, men som jeg fortsatt syns er verdens mest facinerende. kanskje noen jeg akkurat har møtt. eller noen jeg har hatt kjenskap til lenge, og som jeg skulle ønske jeg kunne bytte liv med.

for så å aldri ha kontakt med mennesket igjen, annet enn sporadiske, vel-uttenkte kommentarer på facebook.

jeg liker tanken på å høre sammen med det ukjente.

hidden track

2010-12-03T19:37:00.000+01:00

fra jeg var liten av, har jeg alltid vært kreativ når det kommer til det skriftlige. en livlig fantasi, kombinert med en forkjærlighet til det norske språket, har gjort at jeg alltid har skrevet mye - og alltid elsket det.
den siste tiden har det derimot gått i motsatt retning. jeg prøver å skrive - og har forsåvidt mange idéer, men jeg får ikke videreført dem. jeg står bom fast. jeg kommer opp med enkeltkarakterer og enkeltsituasjoner, men ingen av dem passer sammen overhodet - og ingen av dem klarer å skape relasjoner til noe annet. og jeg blir mer og mer frustrert og lei meg fordi jeg ikke en gang kan få til den éne tingen jeg vet at jeg kan.

det har fått meg til å refleklere over hva jeg gjør galt.

jeg har innsett at jeg stort sett er alene. jeg er for det meste på jobb hver eneste dag, og kommer sliten hjem. da er hjernen min allerede avslått, og klar for å hoppe i seng. og når jeg en sjelden gang får dratt meg ut av leiligheten, og har kaffe med noen - merker jeg til min store skrekk at jeg ikke er tilstede: jeg smiler, ler, nikker og sier meg enig - men jeg aner ikke hva de akkurat har sagt. jeg tror jeg er blitt så vant til å være alene, at hodet mitt er i dagdrømmemodus konstant.

idéene mine er alene. karakterene mine er alene. hjernen er alene.

det verste er kanskje at jeg egentlig ikke vet om jeg syns det er spesielt trist.

all the tired horses

2010-11-29T19:34:00.000+01:00

det er ikke stort som har forandret seg siden sist.
oslo er fortsatt det kaldeste stedet på jorden, og jeg som hater å gå med jakke, må kle på meg halve klesskapet for å i det hele tatt klare å gå utenfor døra.
jobb er usikkert, og alle er sure, og jeg vet lite eller ingenting om hvordan fremtiden min ser ut de neste månedene.
og jeg hater virkelig å ikke vite.
det er kanskje det verste i hele verden.
i tillegg er jeg bare syk og syk og syk, og det ser aldri ut til at kroppen min noen gang har lyst til å bli helt hundre prosent frisk.

på tross av alt dette. på tross av at ingenting har forandret seg. på tross av at alt fortsatt er ganske kjipt- er alt så mye, mye bedre.

jeg har nemlig fått vite at jeg er kremen.

det er ikke mer som skal til.

mat for mons

2010-11-26T06:51:00.000+01:00

å være kjempetrøtt og syk, men fortsatt på vei til jobb
å ha en gutt i senga som er ennå trøttere(men ikke sykere), som brummer fornøyd når en koser i krøllene hans mens han sover. vil bare ligge ved siden av deg der foralltid, jeg. håper du vet dét.

- m.

når du har vondt i sjelen

2010-11-24T22:48:00.002+01:00

foreslår jeg at du leser om mummi. jeg har alltid elsket mummi på fjernsyn, og har lest mye mummi når jeg var liten. too-tikki(som faktisk er en jente, basert på forfatterens livspartner) var(og er ennå) min store kjærlighet.
men ja - les mummi. jeg hadde glemt hvor forskjellig det er fra filmene.

jeg elsker å lese om alle de ville festene de har i mummidalen, og all vinen de drikker - og når mummimamma og mummipappa rømmer fra mummitrollet, og bor i en grotte(hvor de såklart fester). sniff er en tyv, og snusmumriken er en blære. om å sende fem kilo med stygge ord til tanten sin. og om mummimamma som bare vasker huset når hun blir inspirert - og gjemmer oppvasken under sofaen til regnet kommer.

skulle ønske jeg bodde i mummidalen.

animal farm

2010-11-15T19:18:00.000+01:00

når ting blir som dette

skyver jeg fra meg alle

alle som vil meg godt

vil ikke ha noe med dem å gjøre

gidder ikke.

når ting blir som dette, blir jeg en drittsekk.

becoming

2010-11-13T22:33:00.000+01:00

jeg er så skrekkelig dårlig til å late som.
en kan lese meg som en åpen bok.
jeg øver meg på å late som, fordi det er en bra egenskap for å komme frem her i livet.

samtidig som jeg faen ikke vil late som.

kanskje?

2010-10-31T19:08:00.000+01:00

er det lov til å legge ut en kontaktannonse på sin egen blogg?
jeg gjør det, uansett.

som jeg har nevnt tidligere, skal jeg reise til india i august 2011. da skal jeg oppholde meg ti uker i en by i sør-india. men. men. jeg har så lyst til å oppleve mer. det er den delen av verden som alltid har interessert meg mest, og jeg kan virkelig ikke bare reise fra stedet, uten å reise på oppdagelsesferd.

men. igjen. men. jeg har av forskjellige grunner, lyst til å reise sammen med noen. hvem som helst, egentlig.

så - hva med å melde seg ut av livet sitt for en stund - og bli med rundt i india, nepal, bangladesh, tibet, pakistan og på sri lanka og maldivene? eller i det minste ett av stedene? komman. jeg er ganske grei, altså.

jai guru deva om

2010-10-31T01:45:00.000+02:00

jeg er redd.
jeg tror jeg er i ferd med å gi opp.
gi opp meg selv.

jeg har angst.
angst for å ikke være god nok.
angst for å bli et rutinemenneske.
angst for å ikke være så lykkelig som jeg burde være.

jeg må gjøre noe. noe helt nytt. noe spennende. noe jeg aldri har gjort før.

jeg trenger å kjenne på at jeg eksisterer.
jeg trenger å sørge for at sjelen min har det bra.

www

2010-10-25T20:40:00.000+02:00

de siste fire nettene har jeg hatt den samme drømmen.
våkner like forvirra hver morgen. så sykt rart.

hver natt har jeg planer om å reise til forskjellige steder - men hver natt havner jeg i kina.
hva er dét slags tegn, liksom?
jeg tror jeg blir nødt til å inkludere kina i planen min til neste år.

jeg bør vel stole på min egen underbevisthet.

kanskje det er kina som kommer til å bli min store kjærlighet?

a brand new life

2010-10-24T15:19:00.000+02:00

i mange år har jeg elsket koreansk film. og etter å ha vært i korea, elsker jeg det ennå mer. jeg savner å høre folk snakke koreansk, og si annyong haseyo hver gang jeg treffer dem. i går så jeg en fantastisk nydelig film fra korea; a brand new life. se den, se den, se den!

den handler om å få nye klær og kjøpe den fineste kaken

den handler om å bli forlatt av pappaen sin

den handler om å være oppe hele natten

den handler om å få nye venner

den handler om fugleunger

den handler om å stjele kakerester midt på natten

den handler om drømmen om amerika

den handler om å være forelsket

den handler om kjærlighetssorg

den handler om døden

den handler om fremtiden

den handler om å lære av hverandre

den handler om å ta farvel med det som var

den handler om å ikke ville leve

den handler om å finne seg selv

den handler om minner

den handler om forventninger

den handler om et helt nytt liv

hei, igjen

2010-10-17T23:04:00.000+02:00

er det lov med to innlegg om kjæresten sin på rad? på én dag?
jeg tror ikke dét.

men dette er henrik nå. akkurat nå. for en halvtime siden.
han er faktisk ennå finere nå.
nå som han er min.
se så glad han er for å være min, da!

dét var alt. jeg er ferdig med skryte-innleggene nå.

hei, henriksen

2010-10-17T14:10:00.000+02:00

dette er kjæresten min før han ble kjæresten min.

kjæresten min ser ikke sånn ut lenger. han har kort hår og mer skjegg.

men han er fortsatt like glad og fin.

og fortsatt krøllete.

dette bildet tror jeg gjorde at jeg ble mer forelska i han enn jeg allerede var.

før vi ble kjærester, altså.

for han er så himla fin.

tenk at han er forelska i meg, da.

fatter det ikke.

altfor, altfor fin.

fine ting man kan gjøre i stedet for å sove, pt.1

2010-10-13T21:13:00.001+02:00

man kan for eksempel krype under dyna sammen med kjæresten, og sammen analysere hvordan dere kysser.
jeg kysser underleppa hans, og han kysser overleppa mi.
eller så kysse vi mest på midten.
vi prøvde at jeg kyssa overleppa, og han underleppa - men det var bare rart, og jeg fikk bart i munnen.
livet mitt er herlig.

det er litt rart dét der.
hvordan man gjør ting, uten å tenke seg om - også blir alt bare teit om man gjør det på en annen måte.
som når en holder i hånda.
da må jeg helst holde med min høyre hånd - også må hånda mi være bak hans hånd. ellers kan jeg liksågodt la være å holde i hånda. men jeg liker jo å holde i hånda.

embrace me

2010-10-10T23:56:00.003+02:00

jeg skulle ønske jeg var flinkere til å bli kjent med folk.
jeg syns det er dritskummelt med nye mennesker.

det er mange mennesker jeg har kjempelyst til å ta en kopp kaffe med - og som jeg vet at jeg hadde syns var kjempeinteressante, men det knytter seg i magen min bare jeg tenker på det. alene med noen jeg ikke kjenner. ingen å gjemme seg bak, ingen som er vant til humoren min, ingen jeg vet hvordan jeg underholder.

det er kanskje en av de tingene jeg liker minst med meg selv. at jeg alltid må bruke humor. tulle bort ting. jeg er utrolig lite seriøs - spesielt om jeg er nervøs. så feigt. ekkelt å tenke på at jeg er én av dem.

jeg skal utfordre meg selv. jeg vil bli kjent med interessante mennesker.

sjakk matt

2010-10-10T18:04:00.000+02:00

jeg har akkurat kommet hjem fra en kjempelang reise, og har bare vært hjemme i to uker - men allikevel føles det som om det er det eneste jeg går og venter på; å få reise. å få oppleve. å få nye impulser, møte nye kulturer - med mennesker som har en helt annen oppfatning av verden enn jeg har. jeg kan ikke tenke meg noe mer forfyllende. det er dette jeg er skapt for, det er dette jeg skal gjøre.

når jeg kommer hjem fra india, har jeg tenkt til å begynne på reiselivsledelse. jeg har aldri i mitt liv hatt den minste anelse om hva jeg har lyst til å gjøre - og det føles så helt utrolig fantastisk å endelig ha en plan for fremtiden. en utfylt plan. ti kilo er løftet av skuldrene mine, og jeg er klar for alt.

hallo, høsten

2010-10-07T23:39:00.001+02:00

ja, jeg er faktisk så koslig som jeg ser ut som.

pilgrim

2010-10-06T21:50:00.000+02:00

alt er oppbrukt. alt er gjort før.
jeg trenger nye tanker, nye idéer, nye måter å gjøre ting på.
ingenting er nytt lengre. bare en dårlig kopi av noe som har vært.

inspirer meg.

let's get personal

2010-09-29T23:36:00.000+02:00

jeg blir så forferdelig nyfiken når folk kommenterer anonymt på bloggen.

for jeg tenker at det bare er de som kjenner meg som gidder å lese bloggen min en gang i blant. men så kommer det plutselig en dritfin kommentar fra noen som jeg ikke aner hvem er. og da blir jeg glad. og litt full av angst. det er nok den frykten for å gi et dårlig førsteinntrykk.
jeg hater det egentlig, men dette er en ganske personlig blogg. jeg utleverer meg selv ganske heftig- mer enn jeg gjør til vanlig. jeg er i utgangspunktet en veldig privat person, derfor gir det meg angst at folk jeg ikke kjenner leser bloggen min. jeg viser mitt innerste inne til totalt fremmede. litt skummelt, og veldig interessant.

jeg er fryktelig nyfiken på hvem dere er. for jeg ser jo at dere er her. lurifakser.

like a rolling stone

2010-09-28T12:01:00.002+02:00

av og til skulle jeg ønske at jeg var noen andre. ingen spesielle. men helst med langt, rødt hår og all verdens selvtillit.
jeg skulle ønske jeg hadde mot nok til å skrive. for jeg kan skrive. jeg bare våger ikke. jeg skulle ønske jeg var vågal.
jeg liker å bli kjent med nye mennesker. jeg bare tør ikke. tør ikke å måtte gjøre et bra førsteinntrykk.
istedet bruker jeg den siste fridagen min gjemt bak en bok på café, mens jeg spionerer på mennesker, og forestiller meg hvordan morgenen deres har vært. hun som har latt kaffen bli kald mens hun ventet på at han skulle dukke opp i vinduet på andre siden av vegen, for så å søle den ut over hele gulvet i en klumsete bevegelse for å komme seg ut av syne når han først viste seg. og han som vekket kjæresten med å kysse henne på foten, mens han sang wild horses couldn't drag me away, wild wild horses couldn't drag me away, akkurat sånn som mick jagger.
og om det underholder meg nok, skriver jeg det ned, og gjemmer det innerst i notatboken min.

kviskre

2010-09-23T18:40:00.000+02:00

jeg ønsker virkelig å være et sånn menneske som alltid virker avslappet, og som alltid vet hva en skal gjøre når noe skjer. og som har alle svarene.

jeg tror kanskje jeg er på vei til å bli et sånt menneske.
det føles ihvertfall sånn.

full kontrol, null stress.

åpenbaring

2010-09-10T08:47:00.000+02:00

jeg har funnet ut hva jeg skal gjøre med livet mitt.
og vet dere hva? det føles jævlig bra.

på gjensyn

2010-09-05T11:21:00.000+02:00

nå forlater jeg virkeligheten for tre uker.
hvis du vil, kan du få lese om turen til korea her:

annyong, korea!

rawr

2010-09-04T12:50:00.000+02:00

lurer litt på en ting.
hvorfor er det sånn at når en liker å gjøre noe/er flink til å gjøre noe - så er du en løve? er løver så himla flinke?
leseløve. danseløve.

danseløve er kanskje min favoritt. jeg ser det for meg. fint!

less moral and more caffeine

2010-09-01T08:34:00.000+02:00

jeg skulle ønske jeg ikke hadde vaskemaskin.
jeg skulle ønske jeg måtte spare opp alt skittentøyet, dra det med meg inn i heisen og ned til den helt nederste etasjen. helt ned i vaskekjelleren.
et rom lyst opp av gulgrønt lys. så skummelt, så spennende.
der måtte jeg fylle maskinen helt opp - og helle vaskemiddel i en gummiball og tøymykner rett på klærne - for disse maskinene er like gamle som meg.
dette kommer såklart til å føre med masse søling - så jeg slenger nok buksa jeg har på meg inni med det samme.
også sitter jeg på toppen av vaskemaskinen i bare trusa. en kan jo ikke la maskinen stå på alene. kanskje den ekle nabomannen vil stjele undertøyet mitt, vet du.
med musikk i ørene prøver jeg å overdøve den høye buldringen - og håper på at noen ikke(?) skal komme inn.

når en er syk, og ikke får til å sove, kan man for eksempel:

2010-08-24T00:59:00.000+02:00

lage muffins med gulrotkake-oppskrift, som jeg gjør akkurat nå.
jeg hadde glemt hvor utrolig deilig kakerøre er.

dagens gode handling

2010-08-21T16:17:00.000+02:00

i dag kom det inn en dame på butikken, og så rimelig fortvila og forvirra ut.
hun sa at hun måtte spørre meg om en kjip greie, og kom med denne historien:

hun hadde akkurat fått vite at hun var gravid. og siden hun hadde fått beskjed av legen at det mest sannsynlig aldri kom til å skje, og de hadde prøvd lenge, var hun helt i hundre, og visste ikke hvor hun skulle gjøre av seg.
hun hadde akkurat flytta til nabolaget, og kjente ingen.
denne helga hadde samboeren reist til hvaler, og med et uhell hadde han tatt hennes bag, med lommeboken hennes, mobilen hennes og alt.
den stakkars damen var helt på gråten. hun fikk ikke fortalt mannen de gode nyhetene.
hun spurte om det på noen måte var mulig å låne tohundre kroner av butikken, sånn at hun kom seg til hvaler - også skulle hun betale tilbake på mandag.
hun fikk låne penger av meg, og fikk masse gratulasjoner med seg på veien.

jeg kunne jo lett sagt nei, fordi det kan jo være at hun bare ville ta pengene mine. men det gjorde meg uansett glad. får sommerfugler i magen av å tenke på det øyeblikket hun forteller samboeren sin at hun- mot all for modning, har en pytteliten baby i magen. fint!

something fishy

2010-08-19T23:01:00.001+02:00

her har du to mennesker som liker hverandre veldig godt, altså. men dét ser du vel, kanskje.

little bit

2010-08-18T21:53:00.000+02:00

hendene opp, jeg er altfor stolt for kjærlighet.
men når jeg lukker øynene, er det bare deg
men hvordan vi kommer oss fra a til b, kan ikke være opp til meg
- for jeg aner ikke

øye mot øye
lår mot lår
jeg slipper alt

jeg tror jeg elsker deg bittelitt.
men bare hvis du elsker meg bittelitt.

for deg sprer jeg beina mine
og glemmer alt om mitt korrupte hjerte

fordi jeg elsker deg bittelitt.
men bare hvis du elsker meg bittelitt.

lykke li får virkelig sagt det, altså. jeg har bare hjulpet henne litt, siden svensker ikke er så flinke i norsk.

smile, bitch

2010-08-08T01:04:00.000+02:00

jeg fant en litt fin liste i notatboken min akkurat, ting som får meg til å smile:

- damer som røyker sigar
- å se på seg selv mens en sitter på do(har dere lagt merke til at det alltid er plassert et speil slik at du akkurat klarer å se hodet ditt fra der du sitter?)
- at skilpadder ser ut som pyttesmå dinosaurer
- når en går ute, og kan lukte hva folk skal ha til middag. luktesansen min imponerer meg stadig. den kan lukte kompemiddag på hundre meters avstand!
- folk som nynner for seg selv, ute blandt folk. det får meg til å føle at jeg er den eneste i verden som hører det
- mamma sine skulder-fregner
- når noen leser over skulderen min på bussen, og jeg kan skrive hei!
- når eldre damer snakker om glitter og celina midelfart
- voksne mennesker som har tegnet et lite hjerte på hånda. da vet en bare at de er dritforelska, da
- gatemusikanten som faktisk er helt elendige
- narkomane på oslo s som drikker litago. generelt når folk er en parodi på seg selv. polakker med brun skinnjakke, for eksempel.
- rødvinslepper
- barn som ser nøyaktig ut som foreldrene/søsknene sine
- han gamle mannen på jobb som alltid smiler med hele ansikter, og skal ha ti gærninger. jeg trodde aldri jeg kunne bli glad av å selge sigaretter til noen

proud

2010-08-05T23:40:00.020+02:00

du vet at du har blitt en formfull dame når oldemor sin badedrakt(med plastkopp-pupper!) sitter som et skudd. grisefin er den i tillegg.

underwater

2010-08-01T18:10:00.001+02:00

har jeg fortalt hvor mye jeg elsker havdyr? gi meg en hval, værsåsnill.

shower scene

2010-08-01T01:39:00.000+02:00

jeg hører dusjen fra sofaen.
jeg hører musikken som jeg ikke liker, men som han elsker.
jeg smiler.
jeg vet akkurat hvordan han ser ut der han står.
jeg vet akkurat hvordan han høres ut når han synger stille til musikken.
han er så jævla fin når han synger.
han er så jævla fin når han er naken.
han er bare så jævla fin.

generations

2010-07-26T11:52:00.000+02:00

vi sitter helt stille på stolene, for vi vet at det minste lille knirk, vil vekke hele huset.
det er tidlig, og det eneste vi hører er bekken som trasker forbi på utsiden.
mormor snur en pannekake, og den deilige lukten av nystekt røre fyller rommet, sammen med dampen som oppstår. smaksløkene mine kan allerede kjenne hvordan det vil smake sammen med rørte bringebær.
mamma liker dem best med sukker. hun tar en slurk av den altfor sterke kaffen - slik den skal være, og svarer meg; bruce springsteen, vel.
jeg snur ukebladet opp ned for å se om hun har rett, og det har hun jo - som alltid. akkurat som mormor kan alt om norsk geografi. og jeg kan om verdensgeografi.

jeg ser rundt meg, og tenker for første gang over: disse to menneskene er min fremtid. uansett hvor utrolig forskjellige vi er. en dag kommer jeg til å være mor for noen. jeg skal være med på å forme et menneskes personlighet. en dag kommer jeg til å være en bestemor, som lager så mye mat at alle ligger langflate i timesvis etterpå. hva de har vært for meg, kommer til å forme hva jeg er for mine. og en gang har begge disse menneskene vært meg. ung og selvstendig, men fortsatt desperat etter råd. såvidt på vei inn i det virkelige livet.

jeg har aldri i mitt liv satt mer pris på disse to menneskene enn jeg gjør akkurat nå. fremtiden min.

these are a few of my favorite things pt.III

2010-07-12T13:25:00.000+02:00

en av de gladeste sangene jeg vet om. den får meg til å ville snurre rundt og rundt, til jeg faller så lang jeg er - mens jeg ler til jeg får vondt i magen. den får meg til å finne barnet i meg igjen.

den minner meg om følelsen i magen som kun kommer når du sitter ved siden av ham på en benk, en sen fredagskveld - og du lukter ham for første gang. når du har så lyst til å kysse, at du ikke klarer å si et fornuftig ord - bare fnise.

den minner meg om å heller ville dø enn å gå på det toget, men allikevel være så lykkelig som du noen gang har vært.

den minner meg om at om en virkelig vil, får en alt til. karma.

the purple bottle - animal collective

(beklager den ekstremt stygge mp3-spilleren. blogger nekter meg å ha noen andre for øyeblikket. håper sangen veier opp for det visuelle)

sidenote

2010-07-05T22:21:00.000+02:00

for nøyaktig et år siden i dag, kom jeg grisesliten hjem fra paris - til ny leilighet og splitter ny samboer.
åh, dette har uten tvil vært det fineste året hittil i livet. kjæresten min har overraskende lite uvaner, og de han har, er veldig overkommelige. han tar tilogmed ned dosetet hver eneste gang - og han har lært av seg dialekt-talefeil, som jeg strengt tatt ikke er sikker på om jeg hadde holdt ut med. gratulerer til meg, som tydligvis ikke er helt gal å bo med, jeg heller.
når henriksen kommer hjem - om to dager, skal jeg susse ham gul og blå, for å gjøre opp for at jeg sitter alene i dag og bare spiser sjokolade. smask!

freedom

2010-07-05T18:08:00.000+02:00

jeg vil gjerne få takke mine foreldre for mitt naturlige forhold til det å være naken.
ikke bare det å være naken sammen med noen andre, men det å bare være naken.
de har vært nakne foran meg siden foralltid, og jeg tror ennå ikke det hadde gjort hverken meg eller dem noe om jeg så en av dem naken.

jeg kjenner mange som har fortalt meg at de sjeldent er naken for seg selv - utenom når de dusjer. de kler av seg, dusjer, tørker seg og kler på seg. også sover de gjerne i t-skjorte. jeg klarer ikke å sette meg selv inn i hvordan de får det til, en gang.

jeg kreperer av klær. når jeg kommer inn døra hjemme, har jeg lyst til å kaste av meg alle klærne. og på morgenen er det å kle på meg det siste jeg gjør før jeg går ut døra. jeg spiser frokost, sjekker mailen og pusser tennene i bare trusa. og å kle på meg etter at jeg har dusja? da vil jeg helst legge meg rett i senga, uten en tråd.

jeg elsker i tillegg andre sin nakenhet. ikke på en seksuell måte- jeg bare syns det er umåtelig vakkert. ikke helt nakne mennesker. ikke kjønnsorganer, værsåsnill. men de andre, glemte, fantastisk sensuelle delene av menneskekroppen. jeg fryder meg på denne årstiden, når jeg får se nakne kragebein, solbrune mager, bare rygger, og nakker som ikke er pakket inn i store skjerf.

jeg blir provosert av fotografer som insisterer på å bare ta nakenbilder. jeg har sett mange flotte bilder, for all del - men jeg syns helt ærlig at det blir litt for unaturlig. fullstendig nakenhet er for naturlig til å passe inn i et studio eller på et set, på et oppstilt bilde av en modell som prøver å se sitt beste ut. spar noe til fantasien, det er jo det fineste av alt. nå skal jeg ut i oslo og se på baksiden av knær, smilehull på ryggen og fregner på skuldre.

photo: Tamara Lichtenstein

the scary part

2010-06-27T10:35:00.003+02:00

jeg har fått mange kommentarer på at jeg alltid sover med hodet(og forsåvidt hele kroppen) under dyna. bare med en liiite luftehull akkurat der nesa og munnen er. jeg har aldri tenkt over hvorfor jeg gjør det, jeg har bare tenkt at jeg likte det sånn.
men for ikke så lenge siden, gjorde en lang, tilfeldig tankerekke til at jeg kom på hvorfor i all verden jeg sover sånn;

da jeg var liten var jeg redd for ulver. helt besatt av ulver, faktisk. livredd. selv om jeg aldri hadde sett en ulv i virkeligheten. når det var ulven som skulle fri til reveenka, satt jeg og gjemte meg i mammas fang. jeg så ulver overalt. en gang jeg skulle gå ned trappa hjemme, ble jeg helt hysterisk, fordi akebrettet mitt som stod utenfor vinduet så ut som en ulv(det var rosa).

når det var tid for å legge seg, gjorde jeg alt klart på rommet før lyset ble slått av. når jeg skrudde av lyset, løp jeg bort til senga, og hoppa oppi - med hele hodet og kroppen pakket godt inn i dyna. slik lå jeg, helt musestille, til øynene mine hadde vendt seg til mørket, og jeg turte å lage et lite luftehull.
og slik har jeg da sovet siden da. nå må jeg vel og merke ikke sove med hele kroppen under dyna, og jeg er ikke spesielt redd for mørket - men jeg sover som regel med hodet delvis dekket av dyna.
men her om dagen våknet jeg av et mareritt - og siden henriksen ikke er hjemme, sover jeg helt alene i leiligheten. jeg våknet av at jeg skvatt - og det var så ekkelt at jeg var rimelig kjapp med å dra inn armer og bein under dyna, og ligge i en ball midt i senga.

jeg elsker at det har ligget i meg så lenge. at en frykt jeg hadde da jeg var fem-seks, for noe jeg ikke er det minste redd for nå - fortsatt har en effekt på livet mitt.

andre enn meg som hadde helt ubegrunnede frykter da de var små? eller kanskje har det nå? jeg er egentlig rimelig redd for veldig høye lyder, forresten.

photo: (miriam,4 år) private

marmelade

2010-06-23T21:59:00.000+02:00

du er kjempesliten, og vil egentlig bare hjem - men du utsetter det, og somler på veien.
da du gikk i dag tidlig, lå han i senga og smilte trøtt til deg. du klarte såvidt å gå ifra ham, og måtte løpe til bussen - for du hadde utsatt å gå til siste minutt.
du er altfor klar over hvor tomt det er hjemme. ingen smilende kjæreste. ingen nakke å kysse. ingen armkrok. på nesten en hel uke.

da du kommer inn døra til den ensomme leiligheten, slenger du fra deg tingene, og setter deg på sofaen. og plutselig oppdager du at han har lagt igjen så masse kjærlighet som er mulig å legge igjen når en reiser til tyskland;

i går fikk jeg endelig lov til å klippe varulv-skjegget, og vi stod tett inntil hverandre i dusjen. jeg klippet. og kysset innimellom. og hadde på meg en grønn kjole. og han var fin som alltid. jeg elsker å stå helt inntil deg, og bare la deg studere mitt konsentrerte frisør-ansikt. åh. jeg kommer aldri i mitt liv til å slutte å være forelska i deg, henriksen.

these are a few of my favorite things pt.II

2010-06-19T23:00:00.002+02:00

jeg har alltid elsket å se på gamle bilder. en gang lånte jeg noen bilder av farmor til skolearbeid, og de ble liksom bare liggende hjemme etterpå. sist jeg rydda på det gamle rommet mitt, fant jeg et helt album under senga.

disse bildene er fra da min sjømann-oldefar reiste til canada. her ble han i flere år mens farmor var liten - og da han kom tilbake, kjente hun ham ikke i det hele tatt. men hun fikk en porselensdukke, så det var greit.

oldefar edmund var jammen fin. og gurimalla for noen fine bilder som ble tatt av ham.

men det fineste av alt er kanskje farmor sin håndskrift mellom bildene. og på bilder der det er mer enn én person, har hun satt en liiiiten x over hodet til pappaen sin. kanskje i tilfelle han reiste bort igjen, så hun skulle kjenne ham igjen?

jeg håper mine oldebarn finner like fine bilder av meg en gang. og syns jeg er den fineste oldemoren i verden. og at de blir stolte når de får vite hva jeg gjorde med livet mitt. fortid for dem, fremtid for meg.

photo: private

remenising

2010-06-14T20:03:00.001+02:00

jeg savner å ha god tid. jeg savner å ha to måneder med sol, sommer og ferie - og ingen planer i det hele tatt.
jeg savner å være den jenta som alltid hadde skrubbsår på knærne. kløne-høne.
å være akkurat stor nok til å få sykle langt alene. å være pyttelitt for liten for sykkelen - å måtte balansere stående på pedalene.
jeg savner å ha håret ut i en rett vinkel bak hodet, i full fart ned den uendelige bakken til biblioteket.
jeg savner å drasse med meg minst ti bøker hjem, klatre opp den faste løypa i morelltreet, og være helt alene i verden sammen med bøkene mine. jeg tror jeg fortsatt kan løypa i hodet ennå. den perfekte hemmelige lesekroken, tildekket av grønne blader og umodne moreller.

jeg savner å ha tid til å lese. én dag skal jeg bli flink til å lese igjen, jeg lover.

big news

2010-06-12T11:00:00.001+02:00

nå har jeg bestemt meg for å annonsere det.
de store fremtidsplanene. for hvis jeg ikke forteller det til noen, blir det altfor lett å feige ut. for det er et voldsomt stort steg. men jeg gleder meg. og gruer meg.

om sånn cirka et år, reiser jeg til kystbyen pondicherry i india. og blir. et helt semester - og fordyper meg i sør-asias religioner. mens jeg rir på elefanter og ser bollywood-filmer(forhåpentligvis).

jeg fortalte det til mamma for en halvtime siden, og hun planlegger allerede å komme på besøk.

mens jeg er der, befinner kjæresten min seg på andre siden av jordkloden - i ameriken.
vi er litt forskjellige, vi to, selv om vi er aldri så like ellers. men jeg liker det sånn. og håper så inderlig at det er gode internettforhold i pondicherry - så jeg får se og høre ham hver gang jeg trenger det.

sånn. nå blir det noe av. no way back.

photo: arindam thokder

sleeping beauty.

2010-06-10T22:38:00.000+02:00

jeg er så trøtt for tiden. allergimedisin slår meg helt ut.
i dag sovna jeg på sofaen rett etter jobb - så våkna jeg av at jeg måtte tisse, og satte meg på do. og sovna.
det å våkne med hodet liggende mellom knærne, og med buksa på anklene; ny følelse.

tenk hvis

2010-06-05T16:46:00.000+02:00

jeg har alltid vært facinert av havdyr.
jeg tror det er fordi jeg egentlig er ganske redd for havet.
redd for å bli spist av en hai, redd for at en fisk skal svømme inntil beinet mitt - den type ting.
hvis jeg kunne få være et hvilket som helst dyr, ville jeg ha vært et havdyr.
kanskje en hval.
eller en sjøhest.
eller kanskje aller helst en blekksprut. en pytteliten en, kanskje. ja, det tror jeg nok jeg kunne likt.

kverdag

2010-05-27T00:13:00.002+02:00

jeg har lest så utrolig mange bloggere skrive at de nekter å lese blogger hvor det nesten bare er tekst, og ingen bilder.

gulp

jeg skulle ønske jeg hadde evnen til å skrive interessante innlegg hver dag, og ta massevis av bilder av hvor fin jeg er, og hvor fine klærne mine er, og hvilke fantastiske fester jeg menger meg på. men sannheten mine kjære er, at jeg har en forferdelig lite inspirerende hverdag. står opp, går på jobb, kommer hjem, slokner på sofaen, spiser, er litt sosial med kjæresten, og så legger jeg meg. og gjennom dagen ser jeg ut som en uke gammelt takras - håret i bibliotekarknute, uten sminke, og med snørr og kaviar på alle klærne(fun fact: det finnes ikke noe annen lukt som er verre enn inntørka kaviar). de to frihelgene jeg har i måneden(les: fire av tretti dager), er jeg aldri i form til å gå ut, og vil helst bare ligge i senga og lese bøker.

mer enn én gang har jeg lurt på om det er verdt det - å jobbe så mye. men hver gang har jeg kommet frem til at det virkelig er det. jeg jobber hardt for å få kunne reise og gjøre de tingene jeg alltid har hatt lyst til - mens jeg ennå kan, og det tror jeg aldri i verden at jeg kommer til å angre på. det føles så utrolig bra å aldri være blakk, å slippe å regne gjennom hva alt jeg kjøper koster, for å se om jeg har råd. og jeg trenger ikke å spare i et år for å ta ut på lengre reiser. det er kanskje det beste med det.

penger kan kanskje ikke kjøpe lykke, men det gjør det så utrolig mye lettere å leve.

men en gang i blant, finner jeg på ting som gjør meg glad - og som er helt gratis.
som foreskempel å klippe håret mitt helt selv.

jeg har blitt et av de menneskene som klipper håret sitt kort for sommeren. ånei

sommerkjærleik

2010-05-24T10:26:00.001+02:00

i dag, som egentlig hver dag, leste jeg bloggen til mariell - og kom over et bilde som gjorde at magen min tok saltomortale.

dette bildet bringer frem minner om verdens aller fineste sommer - med sommerjobb som stuepike på et sørlandshotell.

hvor jeg måtte tidlig opp hver morgen, for så å gå flere kilometer oppover.
hvor jeg for første gang lærte meg å drikke/like kaffe.
hvor jeg stort sett vasket alene, i min egen verden, med sommermusikk i ørene.
hvor jeg kunne få betalt for å få en bit av hverdagen til hotellgjestene: de allerede oppdredde sengene, nybarbert skjegg i vasken, eller doseter som ikke var tatt ned.
hvor jeg vasket, støvsugde og gjorde grimaser til speilbildet i såpedispensere.

hvor det eneste jeg egentlig klarte å tenke på, var hvor utrolig hodestups forelska jeg var i en gutt på vestlandet - og hvor deilig det føltes i hjertet hver gang jeg kjente i lomma at han tenkte like mye på meg som jeg tenkte på ham. selv om begge to deperat prøvde å skjule det.

foto: mariell øyre

det skal ikke så mye til

2010-05-23T19:38:00.001+02:00

late dager på takterrassen, morellfingre, fantastiske bøker, god tid til å lage mat, trøtte kjærester i varmen og føflekker på verdens fineste øre.

these are a few of my favorite things pt.I

2010-05-16T22:12:00.007+02:00

jeg har hatt litt problemer med å finne inspirasjon til å skrive for tiden. lille larven aldrimett-notatboken min er full av stikkord, men ingenting jeg føler jeg får satt godt nok ord på til å publisere.
derfor har jeg bestemt meg for å prøve meg på en fast greie, med et mer eller mindre fast tema. kanskje ikke en gang i uka, kanskje ikke en gang i måneden en gang - men nå og da, når jeg syns det passer seg.

for å tvinge meg selv til å være kreativ. men det kan godt være det bare blir med denne ene gangen.

-M.

these are a few of my favorite things pt. I

dennne altfor store, hjemmestrikka genseren er kanskje den fineste tingen jeg har i hele verden. ikke fordi den er spesielt fin i den forstand, men fordi den betyr så utrolig mye for meg.
fordi når verdens fineste farmor gikk bort, var den det eneste jeg gikk i. fordi hun en gang strikket den til mammaen sin, min oldemor. min oldemor som satt på sykehjem uten å huske livet sitt. min oldemor som jeg har arvet den breie kjeven min fra - den som jeg egentlig misliker så sterkt. men når jeg tenker på at for lenge siden, i helt andre enden av landet, var det kanskje noen som fortalte min oldemor at hun hadde fått et oldebarn som hadde arvet det mest distinkte trekket hennes, da er det faktisk greit å ha en litt brei kjeve.

det er faktisk dritfint å gå rundt i genseren hennes, med kjevene hennes, og ligne på oldemoren sin.

jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre

2010-05-10T22:16:00.001+02:00

jeg mener du er utgått for å målbinde meg, du? sa hun
nei, jeg er ikke utgått, men denne er utgått den, svarte gutten, og dro fram skosålen.
så var prinsessen målbundet.

gronker og gryn

2010-05-06T22:08:00.000+02:00

alt går tydligvis min vei for tiden.
flybilletter til korea er bestilt, og selv om det er lenge til - tripper jeg allerede.
jeg har tenkt at jeg kommer til å måtte spinke og spare, og leve som en fattig kirkerotte - men den gang ei.
en hel gullkiste tilbake på skatten, og i dag fikk jeg i tillegg brev om at jeg har betalt altfor mye i strømregning i min forrige leilighet - og får tilbakebetalt to og en halv tusenlapp der også.

fuck yeah, er alt jeg har å si.

my way of saying i'm sorry

2010-04-27T00:03:00.002+02:00

jeg forteller henne hvor nydelig hun er dagen lang, men allikevel finnes det dager der hun bare vil kysse i mørket. når jeg stryker henne i håret, begynner hun å klage på at håret er blitt for langt, og at det bare ser forferdelig ut.

jeg hater når hun sovner etter jobb, fordi når hun våkner - er hun ikke til å snakke med på flere timer. det stikker litt i hjertet, for jeg vil at hun skal like meg hele tiden, og aldri være sur på meg. sura.

hun kan være ute med venner i timesvis, uten å svare på meldingene mine - men om jeg gjør det samme, kommer jeg hjem til en gråtkvalt jente, som tror at jeg ikke vil ha henne lengre.

hun krever for mye av meg. men allikevel gjør jeg alt for henne.
fordi hun får meg til å le høyt. fordi hun er flink til å mislike alt. fordi hun lar meg være barnslig. fordi hun ler som en høne. fordi hun forteller meg ting hun aldri har fortalt til noen andre. fordi hun sier calazone istedetfor calzone. fordi hun er verdens beste til å kose med krøller. fordi hun har fregner som aldri går bort. fordi hun passer perfekt inn i armkroken min. fordi hun elsker meg pånkli.

gifted

2010-04-18T00:29:00.000+02:00

skulle ønske jeg var dritflink til noe.
det hadde holdt med én ting.
hva som helst.

jeg er faktisk usannsynlig lite talentfull, og finner det hele ganske deprimerende.

i dag vil jeg helst gjøre dette

2010-04-12T14:25:00.000+02:00

photo: unknown

yourspace

2010-04-09T18:07:00.000+02:00

det virker som om noen mennesker lever av å tråkke på andre.
jeg har aldri følt meg så nedbrutt og ubrukelig.
jeg skammer meg over at én ynkelig person kan ha en så stor innvirkning på hvordan jeg har det.

jeg håper jeg en dag kan utvikle evnen til å være helt uanfektet av andre menneskers negativitet.

the way we were

2010-04-08T23:42:00.001+02:00

tilbake til dagliglivet, tilbake til jobb. tre dager, og jeg er utslitt allerede.

life

2010-04-06T23:32:00.000+02:00

jeg syns det er så utrolig fint.
så fint at jeg har tilbragt all min våkne tid sammen med ham i over ti døgn.
og fortsatt blir jeg like glad i magen hver eneste gang han smiler til meg.

herregud, så fint jeg har det.

really

2010-03-30T21:51:00.000+02:00

nå skal jeg ut for å spise seg ennå feitere på libanesisk mat. lurer på hvor mye jeg må betale for å få med meg en libanesisk kokk med hjem?
sikkert ikke så mye. og garantert verdt det.

bare en tanke.

beirut pt.3

2010-03-30T20:38:00.000+02:00

det blir dårlig med internett når vi bare er ute og farter.
elsker uttrykket "ute og farter", forresten.

etter jeg skrev sist innlegg, gikk resten av søndagen med til å være på stranda, og jeg dyppet beina i middelhavet.

i går var vi i byblos. byblos regnes som den først bebodde byen i historien, og er det stedet hvor det moderne skriftspråket ble til. kult, hæ?
de har i tillegg nesten en hel by av oldtidsruiner - som du kan gå rundt i, og utforske. fantastisk!

i dag ble vi lost in translation. vi skulle til jeita grottos(som uttales noe som sjeita, og noen satte oss på en buss. vi havna i helt andre retning, i en by som heter sidon. kult det, bortsett fra at jeg gikk i shorts - og det er en av de strengeste muslimske byene i libanon. hurra for å bli stirra på som om en var en marsboer og/eller hore.

nå sitter henkebassen og meg på kafé, drikker ferskpresset lemonade og røyker vannpipe.

jeg hører forresten rykter om at det snør i rogaland? her har det vært blå himmel og grisevarmt hele dagen. bare sånn. for the record.

adios!

nettet er så dårlig at jeg ikke får til å laste opp bilder i dag heller.
dere får vente til vi kommer hjem. :)

beirut pt.2

2010-03-28T14:47:00.000+02:00

wow. er det bare dag 3? oi. jeg syns vi har fått gjort så utolig mye.
gårsdagen gikk med på å vandre rundt i byen, og være turister. jeg er lei av å ta turistbilder allerede, men jeg føler jo at jeg må.
vi begynte med å ta service taxi til gamlebyen. service taxi er den billigste måten å reise på innenfor bygrensene, der du betaler omtrent åtte kroner per person, uansett hvor du skal. sjåføren kan, på den andre side, plukke opp andre folk på veien.
gamlebyen er omtrent det fineste stedet jeg har sett i mitt liv. fantastisk, fransk arkitektur vegg i vegg med gamle, romerske ruiner.
deretter gikk vi mot kysten, som er det området som er mest preget av at det har vært krig her. store, forlatte hoteller og hus, som har store bombehull og kulehull i veggene, og hverken vinduer eller dører. tøy som henger ute til tørk, tyder på at det allikevel er mennesker som bor her. her er også hvert eneste gatehjørne bevoktet av tungt bevepnede soldater, og det er forbudt å ta bilder de fleste steder.

vi endte med å traske langs nesten hele kysten av beirut, og fikk med oss masse turistattraksjoner på veien. og en russisk gutt i dress og slips, som snakket arabisk og engelsk, og solgte iskrem.

fikk tatt flere bilder i går, bare for dere - men siden bluetooth'en på iphonen nekter å virke, får jeg ikke lagt dem ut. beklager.

i dag skulle vi egentlig opp grytidlig, og gjøre mye. men det endte med at vi begge som til 12:30, og bare tar en lat søndag, helt uten planer. jeg har bare planer om å frotse meg i masse lokal mat og vin. i går drakk jeg libanesisk vin fra et plastkopp, og det var deilig!
fun fact: når du kjøper en flaske vin seint en fredagskveld, er det vanlig å få den åpnet i butikken. som om jeg hadde tenkt å gå å drikke den midt på gata, rett fra flaska. neida, jeg drikker fra plastkopp, jeg.

i morgen skal vi prøve oss på de skumle, falleferdige bussene, ut for å utforske resten av libanon.

greetings from beirut

2010-03-27T10:50:00.001+01:00

andre dag i midtøsten. fikk endelig dingla oss til å kjøpe kaffe, så vi kunne komme oss på nett.
første dag gikk stort sett med på å bli kjent i området rundt hotellet, som tydeligvis ligger midt i beiruts travleste shoppingstrøk. jeg har engentlig ikke helt klart å orientere meg ennå, for jeg har vært for opptatt av å prøve å ikke bli påkjørt. jeg tror ikke det eksisterer trafikkregler her- og hvertfall ikke når det kommer til tuting eller parkering. her tuter vi uansett, og parkerer midt i veien, om vi må.
hotellet er helt streit, selv om de holder på med å bygge hus ved siden av. fra tidlig morgen til sene kveld.
jeg har forresten allerede klart å falle i do, spist det største og beste måltidet noengang(for 35 kroner)og å kjøpe meg et antikk piano.
ikke så mange bilder før vi kommer hjem, bare de jeg kommer på å ta med mobilen.
hei sålenge!

klar som et egg.

2010-03-25T07:51:00.000+01:00

nå sitter jeg klar, mens han går gjør de aller siste forberedelsene.
hallo, verden. hallo, beirut. hallo, nye opplevelser.
her kommer jeg!

girl with one eye

2010-03-15T23:13:00.000+01:00

jeg har aldri vært spesielt glad i jenter. de er ekle, dumme, og jeg forstår meg ikke på dem. de som går halvnakne ut på byen, og de som ikke vet hvem napoleon var. de som blogger om sine siste kjøp fra cubus, eller de som de klager på at gutter suger. jeg liker ikke jenter.

men de få jentene jeg faktisk liker, er de jeg setter høyere enn alle andre venner. uansett hvor lang tid det har tatt meg å innrømme/innse det, så er dette nettopp fordi de er jenter.
jenter du kan synge de teiteste popsangene sammen med. drithøyt, uten at det er det minste flaut
jenter som forstår, og støtter hemmelige drømmer og ambisjoner
jenter du ikke kjenner, men som smiler bredt og komplimenterer kjolen din
jenter som sitter oppe med deg hele natta og snakker om ting som ikke betyr noe som helst
jenter som bare må låne bøker av deg, etter at du har snakket entusiastisk om historiene i timesvis - og de har lyttet like entusiastisk
jenter en kan sitte på kafé sammen med, uten å måtte si noe - bare stirre ut vinduet, eller lese hver sin bok
jenter som sier fine ting fra bunnen av sitt hjerte
jenter som ler av alle vitsene dine. sånne vitser som bare dere kan le av
jenter som sier de skal stjele tingene dine, fordi de er så fine
jenter som er enige med deg, og ikke kjæresten din, om hvor bordet skal stå i stua
jenter som får deg til å le og le og le og le, helt til du nesten ikke klarer å puste

ps: mitt liv er som tatt ut fra en film, så fantastisk er det.

i miss home

2010-03-15T17:43:00.000+01:00

de eneste gangene jeg virkelig savner å bo hjemme, er når jeg tilbringer en hel dag med nevøene mine.
det er faktisk verdens fineste gutter. det sier jeg ikke bare fordi jeg er tante miam, men fordi de faktisk er det.
utfra et barnehagetanteperspektiv, er disse to unikt snille og fine barn.

i går fortalte joakim(på snart tre år) meg at han hadde sett en katt hos oldemor, og at katten hadde klatra i et tre - hvorpå jeg spurte om han også klatra i treet. "ja, men fyst må eg jo bli ein katt."

det var så megadritfint at jeg nesten tissa på meg.

rett etterpå, da vi voksne satt og snakka sammen ved middagsbordet, roper han plutselig over bordet:
-tante?
-ja?
-hørte du den lyden?
-hmm... prompa du?
-hihihihihii, jaaaaaaa!

jeg lengter hjem igjen allerede.

kjære fremmede

2010-03-11T19:00:00.000+01:00

jeg har den stygge, men tilfredstillende vanen med å dømme folk veldig fort.
og som jeg har nevnt tidligere, har jeg nesten aldri feil.

men i går ble jeg totalt tatt på senga av en slaskete fyr som ekspederte meg på fotobutikken.
han virket så slaskete og vimsete at jeg tenkte at han aldri kom til å finne bildene mine. mine instinkter slo ikke feil, i og med at han sikkert brukte ti minutter på å finne frem bildene mine, som lå rett bak ham.

men da jeg skulle betale, utbryter han entusiastisk: "leser du om frida khalo? hun er fantastisk!", mens han peker på boka jeg holder under armen.
og jeg ble lamslått. denne slaskete, kebabnorske, unge mannen med gelé-sleik kan noe om virkelig kunst. og jeg som trodde at han var en av dem som kjører forbi huset mitt i full fart i bmw'en sin, mens han spiller ricky martin altfor, altfor høyt.

jeg gikk ut av butikken som et rikere menneske.

opplevelser som dette gir meg lyst til å bli kjent med alle mennesker i verden. selv de jeg synes virker helt grufulle. kjære ekspeditør på japan foto, avdeling byporten - jeg skylder deg en unnskyldning.

so tired, I might pass out

2010-03-10T18:50:00.000+01:00

dette får meg til å le høyt. jeg elsker fuckyouverymuch.

hallo, stolen

2010-03-07T15:33:00.003+01:00

i dag ble jeg en hakket lykkeligere jente. i dag kjøpte jeg meg verdens fineste stol. bare så dere vet det.

working hard/hardly working

2010-03-07T00:27:00.000+01:00

jatakk til en åpenbaring om hva jeg skal gjøre med livet mitt.

jeg er rimelig lei av følelsen jeg får når jeg er på fest med bare studenter, og de automatisk spør meg hva jeg studerer.
jeg jobber i barnehage, jeg.
åja... men det er vel kjekt...?

ja, det er faktisk dét. bedre enn å bruke tid og penger på å studere når jeg ikke har den fjerneste anelse om hva jeg har lyst til å studere. sådetså.

polar

2010-03-05T19:29:00.000+01:00

ting begynner å falle på plass.
på jobben har jeg fått mer ansvar, og selvfølelsen min stråler av all tilliten som blir vist meg.
alt ser ut til å ordne seg for beirut-turen, etter mye mailing hit og dit - og nå er bare reisen tjue dager unna.
været begynner å bli mildere, og hver dag må jeg slå meg selv i panna for at jeg har glemt å ta med solbriller på jobb.
jeg er blitt flink til å spare penger, og jeg har begynt å like ost og kjeks.

har aldri følt meg mer voksen i hele mitt liv, jeg.
selv om jeg har tilbrakt halve dagen med å leke med togbane og fnise under bordet.

21

2010-03-01T00:16:00.000+01:00