begynte nesten å gråte da jeg kom over dette bildet på internett.
det er tatt i 1985. tjuetre år senere, ble det min første leilighet. første etasje.
her tilbrakte jeg det viktigste og beste året i livet mitt så langt.
her har jeg vært nitten år.
her har jeg sovet med klær på, fordi det kun var én ovn som virket, og oslo-vintre er ganske slemme.
her har jeg bodd med min beste venn.
her har jeg gått naken rundt, fordi bestevennen sov hele dagen uansett.
her har jeg gjort det slutt med én kjæreste, og kysset en ny.
her har jeg vært oppe hele natta og sett dårlige filmer og ledd sammen med verdens morsomste venn.
her har jeg løpt inn på rommet til romkameraten min og grått og grått og grått.
her har jeg krangla om oppvasken.
her har jeg vært full og kasta opp i do.
her har jeg vært så inderlig forelska at jeg holdt på å kaste opp.
her har jeg dansa i sofaen.
her har jeg fått mange nye venner.
her har jeg klatra inn vinduet.
her har jeg levd mitt første år som voksen.
her har jeg blitt forelska i oslo.
her har jeg blitt selvstendig.
her har jeg blitt meg.
tenk hvor mange historier denne leiligheten har. tenk hvor mange som har bodd der mellom det bildet ble tatt, og til jeg flytta inn dit. tenk hvor mye som har skjedd på tjuetre år. tenk på alt som har skjedd siden jeg flytta derfra. jeg må dra ned dit en dag og kikke inn vinduet.
