on the hilltops at night

før var jeg så utrolig flink til å høre på ny musikk.
det var en av mine store lidenskaper.

nå, derimot, hører jeg kun på musikk for å mimre
for å drukne meg i nostalgi.

jeg har en spilleliste som spilles omigjen og omigjen
full av minner
full av dager som en gang var
full av utvaska kjærlighetssorg
full av savn som er glemt
full av sanger som av ulike årsaker kan få meg til å både le og gråte.
jeg tvinger meg selv til å føle.

værsågod.