as always, she was late.

på en øy i middelhavet
en stormfull julenatt
av en katolsk, irsk dame

fikk jeg det mest fantastiske komplimentet jeg noensinne har fått.

hun ble overrasket da jeg sa at jeg ikke var religiøs, for hun hadde tenkt- etter å ha vært rundt meg i tre dager, at jeg hadde en veldig spirituell aura. at det var noe ved meg. at auraen min var fantastisk.
og det at hun fikk vite at jeg ikke var religiøs, som henne - gjorde at hun mente det var et enda større kompliment.


jeg har aldri tenkt over auraen min. jeg var ikke klar over at jeg gir ut en aura en gang, før akkurat dét øyeblikket. men jeg visste akkurat da hva det er som gjør det;
jeg er tilfreds.
jeg er så jævla tilfreds som jeg aldri før har vært i mitt liv.
jeg er på rett vei.