all the tired horses

det er ikke stort som har forandret seg siden sist.
oslo er fortsatt det kaldeste stedet på jorden, og jeg som hater å gå med jakke, må kle på meg halve klesskapet for å i det hele tatt klare å gå utenfor døra.
jobb er usikkert, og alle er sure, og jeg vet lite eller ingenting om hvordan fremtiden min ser ut de neste månedene.
og jeg hater virkelig å ikke vite.
det er kanskje det verste i hele verden.
 i tillegg er jeg bare syk og syk og syk, og det ser aldri ut til at kroppen min noen gang har lyst til å bli helt hundre prosent frisk.

på tross av alt dette. på tross av at ingenting har forandret seg. på tross av at alt fortsatt er ganske kjipt- er alt så mye, mye bedre.

jeg har nemlig fått vite at jeg er kremen.

 

det er ikke mer som skal til.