jeg blir så forferdelig nyfiken når folk kommenterer anonymt på bloggen.
for jeg tenker at det bare er de som kjenner meg som gidder å lese bloggen min en gang i blant. men så kommer det plutselig en dritfin kommentar fra noen som jeg ikke aner hvem er. og da blir jeg glad. og litt full av angst. det er nok den frykten for å gi et dårlig førsteinntrykk.
jeg hater det egentlig, men dette er en ganske personlig blogg. jeg utleverer meg selv ganske heftig- mer enn jeg gjør til vanlig. jeg er i utgangspunktet en veldig privat person, derfor gir det meg angst at folk jeg ikke kjenner leser bloggen min. jeg viser mitt innerste inne til totalt fremmede. litt skummelt, og veldig interessant.
jeg er fryktelig nyfiken på hvem dere er. for jeg ser jo at dere er her. lurifakser.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg kjenner deg ikke pittelitt engang, men har denne bloggen på bokmerker. Stalkerdelen av meg må liksom kikke innom igjen og igjen. Fin blogg tror jeg det betyr.
SvarSlettsjæl. men nå har jo jeg kommet ut av skapet (gud, hvorfor måtte jeg bruke det uttrykket?) som fast leser, da. avstandsforelskelse eller noe. jajaja, ikke sånn da. you catch my drift.
SvarSlettIkke få angst da. Jeg anser meg selv som ufarlig helt til jeg sporer opp adressen din og kommer med muffins på døra.
SvarSlettjeg gir gledelig ut adressen min om jeg får muffins på døra.
SvarSlettjeg er innom både titt og ofte, fordi du skriver relativt søte ting som jeg finner interresant å lese. fnis
SvarSlett