for en utrolig deilig følelse å ligge våken midt på natta - når det går opp for deg at du gjør han minst like lykkelig som han gjør deg.
da går det faktisk ikke ann å la være å kysse ham i nakken. heldigvis blir alltid kysset svart med et trøtt brum.
jeg er stolt av å få lov til å gjøre deg lykkelig.
tirsdag, november 17, 2009
søndag, november 15, 2009
det gjør vondt i hjertet
sist jeg snakka med deg, er alt for lenge siden.
vi snakka om triste ting. du imponerte meg med hvor reflektert du var, og hvor skjør du egentlig var under det hele - og jeg merket at det var mer til deg enn jeg først hadde trodd.
jeg har sagt så mye negativt om deg.
jeg har sagt at du ikke var god nok for henne.
sist jeg snakka med deg, var første gang jeg innså at jeg hadde tatt feil av deg.
i natt fikk jeg melding om at du ikke er mer.
at du har sluttet å eksistere.
jeg er glad for at jeg fikk se den virkelige deg.
vi snakka om triste ting. du imponerte meg med hvor reflektert du var, og hvor skjør du egentlig var under det hele - og jeg merket at det var mer til deg enn jeg først hadde trodd.
jeg har sagt så mye negativt om deg.
jeg har sagt at du ikke var god nok for henne.
sist jeg snakka med deg, var første gang jeg innså at jeg hadde tatt feil av deg.
i natt fikk jeg melding om at du ikke er mer.
at du har sluttet å eksistere.
jeg er glad for at jeg fikk se den virkelige deg.
torsdag, november 12, 2009
kjære julenissen
i år er ønskelisten min ganske enspora, egentlig. jeg har ikke så mange store ønsker. alle ønskene mine kan kjøpes for en slikk og ingenting på ebay.
dette fantastisk nydelige holga-kameraet, som tar bilder i tusen(tre) forskjellige farger. det kan til-og-med ta to bilder oppåhverandre.
et pusekatt-holga-kamera. det sier mjau. kan du tenke deg noe finere? jeg dør litt inni meg hver gang jeg ser på det.
et fujifilm instant mini, som tar så fine, så fine bilder - som en får ut på et blunk. det er dessuten hundre ganger lettere å få tak i film til det, som til polaroid-kamera.
også ønsker jeg meg tusen penger til fremkalling av bildene mine.
mvh. Miriam
ps: jeg har vært en veeeldig snill pike!
dette fantastisk nydelige holga-kameraet, som tar bilder i tusen(tre) forskjellige farger. det kan til-og-med ta to bilder oppåhverandre.
et pusekatt-holga-kamera. det sier mjau. kan du tenke deg noe finere? jeg dør litt inni meg hver gang jeg ser på det.
et fujifilm instant mini, som tar så fine, så fine bilder - som en får ut på et blunk. det er dessuten hundre ganger lettere å få tak i film til det, som til polaroid-kamera.
også ønsker jeg meg tusen penger til fremkalling av bildene mine.
mvh. Miriam
ps: jeg har vært en veeeldig snill pike!
onsdag, november 11, 2009
let's get personal
det er ingenting som gjør meg mer ukomfortabel enn når folk forteller meg personlige ting om seg selv helt uanmeldt.
spesielt folk som jeg bare såvidt betegner som bekjente.
jeg vet ikke hva det er som får noen til å ville fortelle noen de ikke kjenner spesielt godt om for eksempel ulykkelige barndomsminner, depresjoner eller kjærlighetsproblemer.
unnskyld meg, men jeg er ikke psykologen din.
det virker som om det er en helt normal ting for så mange.
kanskje det er helt normalt? kanskje det er meg som er den med intimitetsproblemer - som får angst ved å bli konfrontert med tanken på at andre kanskje trenger meg. trenger at jeg synes synd på dem, eller kommer med trøstende ord.
men samtidig skriver jeg jo selv veldig personlige ting i bloggen. som folk jeg kanskje ikke kjenner så godt leser. for en hykler jeg er.
i det minste kan leserne mine bare le av tankene mine for seg selv - jeg slipper å se ansiktsuttrykket deres. jeg slipper å se på øynene dine at du syns jeg er latterlig.
jeg lurer på hva som får folk til å fortelle meg veldig personlige ting. jeg er den mest dømmende personen jeg kjenner.
spesielt folk som jeg bare såvidt betegner som bekjente.
jeg vet ikke hva det er som får noen til å ville fortelle noen de ikke kjenner spesielt godt om for eksempel ulykkelige barndomsminner, depresjoner eller kjærlighetsproblemer.
unnskyld meg, men jeg er ikke psykologen din.
det virker som om det er en helt normal ting for så mange.
kanskje det er helt normalt? kanskje det er meg som er den med intimitetsproblemer - som får angst ved å bli konfrontert med tanken på at andre kanskje trenger meg. trenger at jeg synes synd på dem, eller kommer med trøstende ord.
men samtidig skriver jeg jo selv veldig personlige ting i bloggen. som folk jeg kanskje ikke kjenner så godt leser. for en hykler jeg er.
i det minste kan leserne mine bare le av tankene mine for seg selv - jeg slipper å se ansiktsuttrykket deres. jeg slipper å se på øynene dine at du syns jeg er latterlig.
jeg lurer på hva som får folk til å fortelle meg veldig personlige ting. jeg er den mest dømmende personen jeg kjenner.
tirsdag, november 10, 2009
sans fusils, ni souliers, a paris:
edit piaf får meg til å danse som en fem år gammel jente.
jeg savner paris.
onsdag, november 04, 2009
a mother's love
i dag gikk det opp for meg at jeg ikke husker hvordan det er å være sint på mamma. eller pappa for den del.
jeg har bodd for lenge hjemmefra.
gleder meg til å se deg igjen på fredag, mamms!
jeg har bodd for lenge hjemmefra.
gleder meg til å se deg igjen på fredag, mamms!
søndag, november 01, 2009
perfect day
jeg vet at han pleier å ta denne bussen, men tanken streifer meg ikke i stresset over å stå i en fullstappa buss på vei til jobb.
helt uten videre kommer han inn og stiller seg opp rett ved siden av meg.
han strekker ut armen og holder seg fast like ved der hånda mi holdt seg fast.
idet jeg trodde at dagen min på ingen måte kunne bli bedre, bråbremser bussen, og kroppen min slenges mot hans.
jeg unskylder meg, pinlig berørt - mens hjertet mitt roper oh, thank you lord!
jeg har vært nær han flere ganger før, men da har jeg ikke følt meg bra nok til å prøve å se om det er et blikk å møte - bare dårlige dager. i dag følte jeg meg derimot helt fantastisk. en av de dagene når en ser seg i speilet og det er en pen jente der som smiler tilbake til deg, fordi hun er så glad for å se deg.
på tross av dette enser han meg ikke. han ser ikke en gang på meg, eller svarer på min unnskyldning. bare retter seg opp og fortsetter å stirre ut i intet.
kanskje han nå allikevel er et musesteg nærmere å vite om mitt eksistens?
helt uten videre kommer han inn og stiller seg opp rett ved siden av meg.
han strekker ut armen og holder seg fast like ved der hånda mi holdt seg fast.
idet jeg trodde at dagen min på ingen måte kunne bli bedre, bråbremser bussen, og kroppen min slenges mot hans.
jeg unskylder meg, pinlig berørt - mens hjertet mitt roper oh, thank you lord!
jeg har vært nær han flere ganger før, men da har jeg ikke følt meg bra nok til å prøve å se om det er et blikk å møte - bare dårlige dager. i dag følte jeg meg derimot helt fantastisk. en av de dagene når en ser seg i speilet og det er en pen jente der som smiler tilbake til deg, fordi hun er så glad for å se deg.
på tross av dette enser han meg ikke. han ser ikke en gang på meg, eller svarer på min unnskyldning. bare retter seg opp og fortsetter å stirre ut i intet.
kanskje han nå allikevel er et musesteg nærmere å vite om mitt eksistens?
baby steps
i går fortalte jeg noen - for første gang i mitt liv- at jeg er redd.
det høres kanskje ikke så viktig ut. men jeg er ganske sikker på at det er det største gjennombruddet i mitt følelseslivs historie.
det høres kanskje ikke så viktig ut. men jeg er ganske sikker på at det er det største gjennombruddet i mitt følelseslivs historie.
onsdag, oktober 28, 2009
easy living
jeg har alltid vært interessert i religion. de store livsspørsmålene. forskjellige syn på de store livsspørsmålene. jeg er, som de fleste andre ikke-troende, overbevist om at verden hadde vært et mye bedre sted uten religion.
på tross av dette har vanskelige situasjoner tidligere i livet mitt ført til at jeg mange ganger har ønsket at hjertet mitt tilhørte en religion - så jeg kunne tenke at det var en mening med det hele, at alt kom til å ordne seg bare jeg trodde strerkt nok. tanken på at det er noe eller noen der ute som ordner opp og gjør alt bra igjen. gjør du noe galt - er det bare å be om tilgivelse, så er samvittigheten lettet.
men det er akkurat som når det har gått opp for deg at julenissen ikke finnes. når du først kjenner igjen onkel under skjegget, er det ingen vei tilbake. du kommer aldri til å begynne å tro på den folkelige, tykke mannens eksistens igjen - uansett hvor fine presanger du måtte få til jul.
uansett hvor hardt jeg prøver, klarer jeg ikke å fatte hvordan smarte mennesker kan bli veldig religiøse. hodet mitt tenker altfor logisk - og nekter å følge regler som ble skrevet ned for mange tusen år siden - av mennesker, ikke en gud.
religion er for lett. det er ingen andre enn deg selv som har makt over din sjebne.
på en annen måte beundrer jeg religiøse mennesker litt. hverftall de som virkelig står for det de mener, og følger alle regler og normer innen religionen sin. jeg misunner dem selvdisiplinen. og roen det må gi i hjertet å tenke at det alltid er noen som passer på deg.'
på tross av dette har vanskelige situasjoner tidligere i livet mitt ført til at jeg mange ganger har ønsket at hjertet mitt tilhørte en religion - så jeg kunne tenke at det var en mening med det hele, at alt kom til å ordne seg bare jeg trodde strerkt nok. tanken på at det er noe eller noen der ute som ordner opp og gjør alt bra igjen. gjør du noe galt - er det bare å be om tilgivelse, så er samvittigheten lettet.
men det er akkurat som når det har gått opp for deg at julenissen ikke finnes. når du først kjenner igjen onkel under skjegget, er det ingen vei tilbake. du kommer aldri til å begynne å tro på den folkelige, tykke mannens eksistens igjen - uansett hvor fine presanger du måtte få til jul.
uansett hvor hardt jeg prøver, klarer jeg ikke å fatte hvordan smarte mennesker kan bli veldig religiøse. hodet mitt tenker altfor logisk - og nekter å følge regler som ble skrevet ned for mange tusen år siden - av mennesker, ikke en gud.
religion er for lett. det er ingen andre enn deg selv som har makt over din sjebne.
på en annen måte beundrer jeg religiøse mennesker litt. hverftall de som virkelig står for det de mener, og følger alle regler og normer innen religionen sin. jeg misunner dem selvdisiplinen. og roen det må gi i hjertet å tenke at det alltid er noen som passer på deg.'
tirsdag, oktober 27, 2009
el momento de la verdad. sannhetens øyeblikk.
mangel på kreativitet.
ingenting gjør meg mer frustrert. og mindre kreativ. ond sirkel.
den siste måneden(minst!) har jeg ikke skrevet et eneste ord i notatboken min.
fra før av er denne full av skriblerier, tanker og idéer - men nå får jeg ikke ned en eneste strek. i tillegg så har jeg lest gjennom alt som stod der, og jeg syns alt er dritt. ting som jeg syns var veldig kreativt og interessant akkurat i det jeg tenkte det, har nå blitt ødelagt av sunn fornuft og/eller janteloven. så utrolig deprimerende.
det føles som om jeg aldri kommer til å fullføre noe i hele mitt liv.
ingenting gjør meg mer frustrert. og mindre kreativ. ond sirkel.
den siste måneden(minst!) har jeg ikke skrevet et eneste ord i notatboken min.
fra før av er denne full av skriblerier, tanker og idéer - men nå får jeg ikke ned en eneste strek. i tillegg så har jeg lest gjennom alt som stod der, og jeg syns alt er dritt. ting som jeg syns var veldig kreativt og interessant akkurat i det jeg tenkte det, har nå blitt ødelagt av sunn fornuft og/eller janteloven. så utrolig deprimerende.
det føles som om jeg aldri kommer til å fullføre noe i hele mitt liv.
onsdag, oktober 21, 2009
reflekterende bevissthet
...kanskje det mest interessante fenomenet som finnes. jeg er i hvert fall superfascinert.
det å vite at du vet.
hovedforskjellen fra menneskets tankegang kontra dyrenes.
en katt er fullt klar over at han slikker seg i rompa. men han er ikke klar over at han er klar over det - som du hadde vært hvis du slikka deg i rompa.
jeg aner virkelig ikke hvor mange ganger til dagen jeg tar meg selv i å tenke; nå vet jeg at jeg gjør dette, og jeg vet at jeg vet det.
når en først er klar over det, går det ikke ann å bli kvitt tankegangen. tenkte jeg skulle smitte noen andre med kunnskapen min. versågod.
det å vite at du vet.
hovedforskjellen fra menneskets tankegang kontra dyrenes.
en katt er fullt klar over at han slikker seg i rompa. men han er ikke klar over at han er klar over det - som du hadde vært hvis du slikka deg i rompa.
jeg aner virkelig ikke hvor mange ganger til dagen jeg tar meg selv i å tenke; nå vet jeg at jeg gjør dette, og jeg vet at jeg vet det.
når en først er klar over det, går det ikke ann å bli kvitt tankegangen. tenkte jeg skulle smitte noen andre med kunnskapen min. versågod.
torsdag, oktober 15, 2009
the gardner
høsten er vakker. deprimerende og kald - men vakker.
i dag tidlig stod jeg og hutra mens jeg ventet på bussen min - og helt plutselig begynte det å regne gule, røde og oransje blader nedover meg. jeg passet på å stå heeelt stille, og de dansende løvene hvilte på skuldrene mine og la seg i et lag oppå lua mi.
ingen av de som stod rundt meg fikk et eneste blad på seg - og ingen så til å i det hele tatt legge merke til det magiske øyeblikket som tok sted ved røa t-banestasjon grytidlig en torsdagsmorgen i oktober.
jeg holdt på å dø av lykke.
i dag tidlig stod jeg og hutra mens jeg ventet på bussen min - og helt plutselig begynte det å regne gule, røde og oransje blader nedover meg. jeg passet på å stå heeelt stille, og de dansende løvene hvilte på skuldrene mine og la seg i et lag oppå lua mi.
ingen av de som stod rundt meg fikk et eneste blad på seg - og ingen så til å i det hele tatt legge merke til det magiske øyeblikket som tok sted ved røa t-banestasjon grytidlig en torsdagsmorgen i oktober.
jeg holdt på å dø av lykke.
onsdag, oktober 07, 2009
time
jeg tror jeg trenger en pause fra å uttrykke følelsene mine.
nok blogg for en stund.
men then again; kanskje jeg ombestemmer meg i morgen. jeg er veldig ubestemmelig og apatisk for tiden. krysser fingrene og håper det går over - det er så skrekkelig slitsomt.
nok blogg for en stund.
men then again; kanskje jeg ombestemmer meg i morgen. jeg er veldig ubestemmelig og apatisk for tiden. krysser fingrene og håper det går over - det er så skrekkelig slitsomt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
